Blogg

Everything goes right to hell, let's celebrate it with some calories!

  • ☆15.06.2012 kl.06:53 ☆

Jeg har vært masse sosial med flere folk i det siste. Det er skremmende og jeg er utslitt. Alt er så ekkelt og jeg klarer ikke å få ut tanken om at hele klassen nå vet at det er noe galt med meg.

Jeg skulle ha et engelsk fremlegg om en bok, jeg visste alt hva jeg skulle si, men det var før læreren tvang meg til å starte. Jeg måtte være helt først, mitt værste mareritt. Jeg ville gråte allerede før jeg reiste meg og stilte meg oppe ved tavla, alle så på meg og jeg stirret ned i bakken. Da jeg startet merket jeg med en gang at det ikke gikk så bra. Jeg fomlet med ordene, stammet nærmest og siden jeg hadde bok nr. 2 i en serie, ble det ufattelig rotete i tillegg. Heldigvis klarte jeg og holde tårene inne til jeg var ferdig. Det som ødela mest var at jeg satt fremst så alle som skulle fremføre etter meg så de tårevåte øynene mine. Til slutt måtte jeg bare gå, så jeg gikk ned på do og satt meg der til de fleste var ferdige, så måtte jeg opp igjen for det var siste time. Etter det snakket læreren min med meg og prøvde og overbevise meg om at jeg hadde en av de bedre fremleggene og bla bla bla. Hun sa jeg fikk en god karakter, men det var ikke det jeg tenkte på. Nå visste alle at det var noe galt med meg.

Det går bra nå da, jeg tenker ikke så mye på det lengre. Jeg ble bare så ufattelig sint på meg selv fordi jeg ikke klarte å holde tårene tilbake.

// tuuuummmbllllr <3 my drugg

Jeg er kommet ganske godt over den hendelsen nå, bare følte for å skrive om det. Nå er det kaloriene som plager meg mest. Allerede 200 i dag og klokka er ikke 7 en gang. Jeg føler meg helt jævelig. Jeg hadde egentlifg tenkt å kaste opp, for jeg har startet med det igjen, men jeg turte ikke fordi det regnet masse og det lagde mye lyd på badet og jeg er livredd for lyd. Nå kan jeg ikke for brødrene mine har stått opp. Jeg får aldri noe tid alene nå! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det er jo flytende kalorier da, så det er kanskje ikke så ille, men ååååhhhh! Jeg orker ikke dette mer, alt er så fucked up. Masse sosial = masse kalorier = masse masse sint og sliten. Jeg vil låse meg inne på rommet mitt og aldri komme ut. Bare liggeder og drikke sitron og sitte på tumblr.

Nå gruer jeg meg til skolen. Huff.

I remember tears streaming down your face

  • ☆31.05.2012 kl.20:40 ☆

Hei, det er lenge siden. Ting går sånn passe tror jeg. Vet ikke. Vet ingenting. Tok bussen alene i dag, var livredd.

Jeg vil gråte hele tiden nesten. Jeg vil gråte når jeg tar i mat, når jeg spiser mat, når jeg ser tynne folk, når jeg ser pene folk, når jeg ser hvordan mamma skjelver, når jeg ser meg i speilet, når jeg hører på musikk, når jeg må si noe i timene på skolen, når læreren min snakker til meg, når folk jeg ikke kjenner godt snakker til meg, når folk ser på meg, når jeg starter å tenke, når jeg ser skygger og skikkelser over alt, jeg vil gråte hele tiden.

Jeg er kjempe bekymra for mamma. Det å se hvordan hun prøver å holde hendene i ro, mens de skjelver som bare faen. Det å se at hun noen ganger ikke klarer å gå selv, hvordan hun enten må bli støttet av noen, eller krype over gulvet fordi beina skjelver for mye til at de kan holde henne oppe. Det knuser meg. Jeg hater å se hvor mye tynnere hun blir. Hun går så mye ned i vekt, og så fort! Jeg hater den forferdelig samvittigheten jeg får når jeg er borte, når jeg ikke hjelper nok til i huset, når hun har vondt, når hun er trøtt og sliten og lei seg. Jeg vil så veldig gjerne bytte! Jeg vil ta vekk all smerten hennes, jeg vil heller ha den selv enn at hun skal ha alt. Mamma må kanskje sitte i rullestol, ikke alltid, men noen ganger. Hun har kanskje ME. Det skremmer livet av meg.

Jeg er livredd, og utslitt.

Nesten

  • ☆21.04.2012 kl.19:20 ☆

Jeg sto på badet, gransket arrene mine. De ble mer og mer usynlige for hver dag som gikk. I morgen ville det være seks uker siden jeg hadde kuttet. Seks uker, det var lenge det. Panikken begynte å spre seg, den rolige følelsen etter joggeturen ga seg. Jeg ble redd. Seks uker!? 

Jeg husker ikke mer. Jeg husker bare at jeg veldig veldig ville kutte, jeg husker at jeg følte at jeg mistet meg selv mer og mer. Jeg husker at jeg ikke klarte mer da jeg hadde fått den bekreftende meldingen. "Så kutt da..". Jeg husker at det var da jeg skjønte det, skjønte at ingen brydde seg lengre, at jeg bare kunne gjør det. Så da gjorde jeg det da. Jeg kuttet og kuttet.

Var det verdt det? Var "smerten" verdt å kaste bort 5 uker og 6 dager? Jeg vet ikke jeg. Det føltes kjempe godt å bare sitte der og se på blodet mitt, bare sitte der og se at det samlet seg i små dråper av rødt blod. Det føltes godt å sitte der, mens det begynte å svi.

Det var bare en ting, Det gjorde ikke vondt. Jeg kjente blodet, så klart sved det litt, men det gjorde ikke så vondt. Var det at jeg ikke hadde noe skarpt nok? Jeg måtte bare ta det jeg fant, mamma hadde gjemt noe. Det burde ha gjort mer vondt, burde det ikke? Jeg talte kuttene i dag og det var over 30. Ikke alle er like dype og sånn, men det var vanskelig med den uskarpe greia. 

Jeg tør ikke si det til mamma, hun sender meg til psykolog. Jeg tør ikke si det til pappa, han blir sint. Jeg tør ikke si det til dem, de blir så skuffet.

Selvbilde

  • ☆17.04.2012 kl.21:26 ☆

Da jeg var liten hadde jeg et veldig dårlig selvbilde. Alle andre var så vakre, mens jeg rett og slett bare var stygg. Helt forferdelig, æsj, ikke noe skjønnhet i siktet. Dette gikk jeg og tenkte før noen fortalte meg at jeg kom til å se ut som søskenbarnet mitt når jeg ble stor. Da ble jeg glad og sammenlignet meg selv med den stygge andungen. Kanskje det faktisk var litt håp for meg? 

Ting begynte gradvis å gå bedre, jeg fikk mer og mer selvtillit. Jeg levde i en bobble, jeg trodde på det folk sa til meg, jeg trodde jeg var pen. Ikke nydelig, men sånn normalt pen. Denne bobblen sprakk da jeg begynte i 8. klasse. Jeg fikk et anderledes syn på det meste, jeg ble litt eldre. Jeg prøvde å kaste opp. Etter flere forsøk klarte jeg det. Etter det gikk det bare nedover. Jeg prøvde å slutte å spise, og jeg kuttet mer og mer. Jeg ville straffe meg selv, jeg ble avhengig. Til slutt merket foreldrene mine det, og alt var helt jævelig.

Nå har jeg snakket med foreldrene mine og en helsesøster. Jeg har ikke kuttet på 5 uker og 4 dager, jeg spiser _mye_, og folk sier jeg virker gladere. Jeg kutter kanskje ikke lengre, men det er der fremdeles. Jeg har fremdeles dager jeg nesten ikke klarer å forlate huset fordi jeg føler meg så forferdelig stygg, jeg får fremdeles tårer i øynene når jeg gransker meg selv i speilet, jeg vil fremdeles kutte, jeg vil fremdeles klandre meg selv, jeg trekker fremdeles inn magen uten å være klar over det, jeg hater fremdeles meg selv.

Jeg vet ikke jeg, er ting bedre? Jeg savner å kutte, foreldrene mine overvåker meg mens jeg spiser, jeg må enkelte dager konsentrere meg for ikke å begynne å gåte bare noen snakker til meg. Så, hva skal jeg tro? Folk sier jo at ting er bedre, skal jeg høre på dem?

Hjemme igjen

  • ☆09.04.2012 kl.00:10 ☆



Jeg jogget fortere mens målet formet seg i hode mitt. Nå skulle jeg gjøre det. Jeg jogget nesten hele veien i strekk, det hadde jeg aldri gjort før. Nå ville jeg frem, fort, før jeg skiftet mening. Andpusten begynte jeg å jogge saktere. Snart gikk jeg. Jeg gikk på den vesle trebroen. Den virket så liten, men samtidig så stor. Nå var alt jeg kunne merke av å ha løpt litt smerter i magen og en ekkel kvalme. Jeg gikk frem og tilbake, så utfor kanten. På den ene siden var det nesten ikke noe vann, det var bare store steiner. På den andre siden var det mye vann, der kunne mansikkert ha overlevd ganske greit. Tanken fikk meg til å grøsse. Folk som kjørte forbi så på meg. Det var som om de skjønte at jeg ikke bare var på en vanlig joggetur, var det så synlig? Jeg så ned igjen. Brua var alt for liten, jeg ville ha overlevd. Ville jeg egentlig dette, ville jeg dø? Nei, eller jo, eller nei. Gråtkvalt sto jeg der. Visste ikke hva jeg skulle gjøre, livredd som jeg var.

Det ble til at jeg gikk litt unna brua, gikk til andre siden av veien. Der litt mot den gamle, nedsnødde lekeplassen, satte jeg meg ned på en tørr asfaltflekk.
Alt virket anderledes jo lengre og lengre jeg kom meg vekk fra brua. Jeg ville egentlig ikke dette, ikke i dag, ikke sånn. Jeg ville ikke hoppe ned i det kalde vannet og risikere å drukne. Å drukne var en av mine verste mareritt, jeg ville ikke at det skulle ende sånn.

Angst?

  • ☆28.03.2012 kl.21:45 ☆

Hadde du sett ordentlig etter,
så hadde du sett frykt, panikk, kanskje angst?
Var de tårevåte øynene hennes fulle av angst?
Frykt var det i alle fall. Hun var livredd.
Enda et fremlegg? Dette kom hun ikke til å takle.
Hun prøvde å ikke gråte, prøvde å smile.
Hadde du sett etter, så hadde du sett dette. 

Heldigvis, så var det ingen som så etter.

opptur, nedtur

  • ☆23.03.2012 kl.20:39 ☆

Jeg la meg ned i sengen min. Klokken var rundt halv seks og jeg hadde nettopp kommet hjem. Det fantastiske humøret mitt hadde allerede begynt å gi etter. Jeg hadde vært så veldig glad. Jeg var glad enda, men jeg var utslitt. Jeg viste at dette ikke ville vare. Stille før stormen tenkte jeg.

Jeg hadde rett. Neste dag var forferdelig. Jeg følte meg forferdelig, så forferdelig ut og holdt på å begynne å gråte mange ganger. Jeg får tårer i øynene bare noen jeg ikke kjenner snakker til meg, eller ser på meg. Midt i timen kan jeg pluttselig bli så trist at jeg må konsentrere meg for å holde tårene borte. Hvorfor vet jeg ikke, men sånn er det.

Nå er søskenbarnet mitt her da. Jeg har savnet henne. Så jeg er litt glad.

Nå er Hunger games over. Jeg har ikke lengre noe mål. I dag er det akkuratt 4 uker siden sist jeg kuttet meg. Hvor lenge vil det holde? Jeg vil kutte nå. Jeg vil ikke bry meg om noe, bare kutte. Kutte langt, kutte dypt, kutte mye, bare kutte. Da må jeg til psykolog. Eller BUP eller whatever, men kan jeg ikke bare kutte da? Jeg bryr meg ikke om noe nå, jeg vil jo bare kutte. Skal jeg? Kan jeg? Jeg vil.

I dag.

  • ☆21.03.2012 kl.21:03 ☆

Da jeg våknet i dag, følte jeg meg helt jævelig. Ikke nok med at jeg hadde spist for mye dagen før og enda var kvalm, neida. For i dag bestemte pappa seg for å overvåke meg mens jeg spiste frokost. Jeg måtte også smørre matpakke som jeg ikke rakk å kaste før skolen. Jeg tenkte på alle de teite tingene jeg har gjort. Jeg følte meg forferdelig og var irritert og sur. På skolen klistret jeg på meg det "troverdige" smilet mitt. Man må virkelig være dum for å tro på det, seriøst. Vennene mine spør meg daglig om det går bra og jeg skylder alltid på at jeg er trøtt, sliten, eller har vondt i hode. De tror egentlig ikke på det, men hva slags valg har de vel?

Jeg følte meg sånn helt til etter skolen. Humøret mitt begynte å gå opp, jeg begynte å glemme. Alt ble bedre egentlig. Da jeg var igjen etter skolen og øvde til elevkvelden følte jeg meg mye bedre. Selv om jeg spiste ca. en halv muffins, og Julie bokstavlig talt matet i meg litt sjokolade, så gjorde det ikke noe. Jeg var hyper (meg+burn..) og glad. Ting ble bare bedre da jeg kom hjem og snakket med Kristine på telefonen senere. Og nå logget jeg på for å sjekke facebook da jeg kom på bloggen min. Tusen takk til alle som kommenterer, det betyr utrolig mye. Og det hjelper. Mye.

Derfor vil jeg takke mine fantastiske venner. Uten dere hadde jeg ikke vært i livet nå.

Marit - Du hjelper meg så ufattelig mye mer enn du tror, jeg elsker deg.
Kristine - Tusen, tusen takk for at du er her pusen min.
Marte - Du er min, jeg elsker deg.
Nille - Du er bare for god for meg altså.
Stephen - Bare å snakke med deg gjør livet lysere.
Sebbe - Jeg vet ikke hva jeg skal si, du er fantastisk.
Liam - Jeg er så veldig veldig glad i deg. Savner deg.

Og det er flere, jeg elsker dere alle. Tusen takk <"3 

Suicidal thoughts?

  • ☆20.03.2012 kl.19:10 ☆

Jeg føler meg helt fucked up nå. Jeg tenkte på sånne teite ting jeg gjorde da jeg var mindre, du vet. Sånne teite ting alle gjør. Jeg begynte nesten å gråte og måtte konsentrere meg om ikke å gjøre det siden mamma satt der. Jeg spiste alt for mye middag og jeg vil spy det opp igjen. Kanskje jeg gjør det. 

Jeg hater meg selv og jeg hater kroppen min. Jeg takler ikke dette, men jeg kan ikke dø for det er egoistisk. Jeg klarer ikke sllutte å tenke på de som kjemper for livet, så skal jeg liksom bare dø? Det virker ikke rettferdig.

I'm busy your ugly, have a nice day! :)))))

  • ☆20.03.2012 kl.06:27 ☆

Jeg bare likte overskriften litt, høh *peke*.

Ja, kremt. Jeg er faktisk ganske opptatt denne uka. Derfor blogget jeg ikke i går. Først var det skole, så skulle vi øve etter skolen [ Klassen skal ha elevkveld for mellomtrinnet ], så dro jeg til en venninne og ventet på pappa, så kom han og hentet meg, så var jeg hjemme i kanskje en halvtime - 40min. elns. Så dro jeg og pappa og hentet Vil og han satt oss av på senteret. Der gikk vi rundt, helt til dans snart startet for da måtte vi gå dit.  Så kom jeg ekstra sent hjem fordi pappa hentet oss sent, heh. Jeg var utslitt når jeg kom hjem, jeg er så teit.

Jeg fikk pratet med Kristinepus på telefonen for første gang i går da, hun er elsk. Jeg gleder meg veldig til å møte henne på torsdag. Glaaad i deeeeeg <3

I dag skal jeg på skolen, så øve, så hjem og lese og gjøre lekser. Så håper jeg at jeg snart kan få sette meg stille ned alene og sitte på tumblr i noen timer, for jeg trenger det.

Akkurat nå skal jeg bare sitte stille litt før jeg begynner å pakke skolesekken, hade.

Meg kindof.

  • ☆18.03.2012 kl.18:44 ☆


Meg ^ 

Jeg vet ikke om jeg har lagt ut bilde av meg på denne bloggen før, men jeg bare gjør det nå uansett. Jeg må bare legge ut bilde før jeg ser på det en gang for mye og ser hvor stygt det egentlig er. Sånn er det alltid. 

Det er søndag i dag, jeg liker søndager. De er så avslappede og det er så mye som går på tv'n. Jeg gruer meg litt til uka skal starte igjen da, men det vil jeg ikke tenke på nå. Jeg vil ikke ødelegge denne nestenglad følelsen. For jeg er ikke ordentlig glad, det er jeg bare når jeg drømmer.

Jeg har vært ufattelig dårlig til å konsentrere meg på skolen i det siste. Det bare må det bli slutt på. Jeg - skal - fokusere. Jeg må det, for jeg skal få en bra utdanning og en god jobb, så skal jeg tjene penger og gi til de som sulter. Det virker kanskje litt ironisk, men jeg hater tanken på at folk skal sulte ufrivillig. Jeg føler meg utrolig utakknemmelig når jeg kaster skolematen min, og jeg vil gjøre opp for det. 

Jeg kan gå i t-skjorte nå. Man legger ikke merke til kuttene mine hvis man ikke ser etter. De er bare mørke flekker/striper på armen min nå. Det har gått 3 uker og 2 dager. Jeg vet ikke helt hvordan jeg føler meg egentlig. Noen ganger er det som at jeg vet at når foreldrene mine ikke sjekker lengre, så kommer jeg til å starte igjen. Det er som om jeg ikke vil slutte, jeg vil rett og slett ikke. Jeg fortjener ikke det.

Foreldrene mine følger med på alt jeg gjør. Når jeg tar ibux, hvor ofte jeg spiser, om jeg kutter. Det er som om jeg er et lite barn. Et lite barn som ikke kan spise med kniv og gaffel alene. Et lite barn de ikke kan stole på.

Nå vil jeg egentlig sitte på tumblr resten av kvelden, men da blir jeg bare deprimert. Det er så veldig triggende. Så jeg gjør ikke det, ikke i kveld.

Tegneserie

  • ☆15.03.2012 kl.21:44 ☆


Jeg vil være en havfrue, men jeg liker egentlig ik vann e_e ^

Jeg har derevet på i flere timer nå med et eneste ark. Jeg har jobbet på tegneserieleksen vi har til i morgen, og jeg ble faktisk ganske fornøyd med resultatet. Det er veldig lenge siden jeg har vært så opptatt med en tegning og det fikk tankene vekk en stund. Det var gøy. Første gang på lenge jeg har vært så opptatt i en lekse, heh. Jeg er elendig med leksene mine for tiden, så klarer jeg ikke følge med på skolen heller, så alt er bare teit. Det har ikke vist seg på karakterene mine enda, men snart kan jeg bare glemme gode karakterer. Jeg har mistet all konsentrasjon, og har ingen motivasjon til å gjøre lekser. Så er det alle fremføringene da, fysj. Jeg bruker flere uker på å grue meg til dem og forberede meg og grue meg, mye. 

Men akkurat nå orker jeg ikke tenke mer, for jeg snakker med Kristine - OG HUN ER SNILL OG SØT - og så skal jeg se Torsdag kveld fra Nydalen snart, så hade.

13.mar.2012

  • ☆13.03.2012 kl.18:01 ☆

Jeg våknet, rommet mitt var helt lyst. Jeg snudde på meg, så mamma komme inn og legge seg ved siden av meg. Det var mer enn nok plass i dobbelsengen min. Var det morgen allerede? Jeg var utslitt. Jeg snudde meg med annsiktet mot veggen og lukket øynene. "Jeg snakket med hjelperne mine i natt," begynte hun. En tåre trillet nedover kinnet mitt da hun fortsatte. "De fortalte meg at det var du som hadde tatt ibuxene." Jeg knep øynene hardere sammen da flere tårer trillet lydløst nedover annsiktet mitt. "Var det deg?"

Ja, det var meg. Det var alltid meg. Jeg tok ibuxene fordi jeg skulle spare dem. Ikke i går da, da tok jeg fire for å se om det hjalp, det gjorde det på en måte. Kanskje det bare fikk bort hodepinen, og at jeg er syk i hode, men jeg følte det hjalp. Hjalp helt til etterpå.

Devastated

  • ☆13.03.2012 kl.15:32 ☆


[ weheartit ]

Jeg er knust i tusen biter, tusenvis av små glasskår som er slengt utover gulvet. Glasskår som Ebba - fantasifiguren jeg har skapt for meg selv så jeg aldri skal føle meg ensom - prøver å plukke opp, prøver å lime sammen. Hun ser på meg med et skjevt smil. "Du er som et knust speil," sier hun. "Du kan limes sammen, men ripene vil alltid være der". Jeg ligger rolig i sengen min nå, jeg kjenner tårene på kinnene mine, men orker ikke tørke dem vekk. Jeg hulker ikke lengre. Jeg er rolig na, for Ebba er her.

Jeg føler meg sviktet, brukt, og uverdig. Helt verdiløs er jeg. Jeg er en person som folk bare kan lyve, svikte, og ikke bry seg om. Mer enn det er jeg ikke verdt, mer enn det fortjener jeg ikke. Jeg har ingen rett til å føle meg sviktet, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg vet at det kun er min egen feil, men jeg er fremdeles sint, skuffet og trist.

Jeg har Ebba da. Ebba med sine mange personligheter, Ebba med sitt vakre annsikt og fantastiske smil, Ebba somm sitter med armen på skulderen min. Ebba finnes kanskje bare i hode mitt, men det gjør ikke noe. Hun er min søster. Ebba Embla Emalia er min søster.

Jeg har ik tid

  • ☆12.03.2012 kl.21:07 ☆

Nei, jeg har egentlig ikke tid til å blogge nå og jeg har vondt i hode, så dette blir kjapt. Unnskyld. 
Jeg kom hjem fra camping vogna i går og det var tortur å være der. Jeg hadde presentasjon på skolen i dag - på engelsk - og det var verre, men gikk ok. Jeg er sint på meg selv fordi jeg lovte å spise og har dårlig samvittighet fordi jeg - og de fleste andre i Norge - er ekstremt bortskjemt. Jeg tenker på alt mulig og vil egentlig legge meg ned i senga, under dyna, og deppe. Ligge der og gråte kutte, sove, og høre på dyster musikk. Jeg kan ikke det. Jeg har ikke kuttet på 17 dager og kan ikke gjøre det før etter The hunger games kinoen, eller så får jeg ikke dra, og da vil jeg hate meg selv enda mer. Jeg spisr, spiser, spiser og spiser. Jeg er veldig sliten, og skal snart hive i meg minst tre - fire ibux, tenk om det hjelper. Så skal jeg dusje, legge meg, og i morgen skal jeg stå opp og smile til alle. Når jeg kommer hjem fra skolen i morgen kan jeg legge meg på rommet og ligge der, så smile igjen etterpå. Nå blir dette bare kvalmt, ekkelt, rotete, og sutrete, så nå avslutter jeg. Natta. 

Stopp Kony

  • ☆07.03.2012 kl.16:24 ☆

Ja, den er lang, men virkelig, ta dere tid til å se hele. Jeg lover dere at dere ikke vil angre. Og etterpå går dere til www.kony2012.com og signerer. Stopp Kony!

KONY 2012 from INVISIBLE CHILDREN on Vimeo.

Drar

  • ☆05.03.2012 kl.14:19 ☆

... Til vogna. Hade.
Noen som vet om en nettside jeg kan se filmer og/eller serier på uten å ha sånn e-mail ting? Eller laste ned? Jeg vil se American horror story, men vet ikkke hvor. Jeg tør ikke bruke The pirat bay. Vet ikke hvorfor. Men uansett, hade. Kommer tilbake en liten tur på onsdag, så drar jeg ut igjen. 

Ferie

  • ☆03.03.2012 kl.17:14 ☆

Vi har vinterferie nå, det er deilig. I går dro Vilde til meg etter skolen for at jeg skulle pakke, så dro vi til henne og så dro vi til sentrum for å kjøpe godteri og sånt. Jeg er kvalm og har så dårlig samvittighet at jeg snart ikke orker mer. Jeg følte meg egentlig helt forferdelig i natt, men det gikk over etter hvert. Følte med dum og teit og ja. Jeg får sånne stunder der jeg angrer på at jeg i det hele tatt noen gang har åpnet munnen min og sagt noe. Jeg sier så mye dumt.

Jeg og Vil skal kanskje jogge i dag eller i morgen. Så skal jeg passe brødrene mine i kveld fordi mamma og pappa skal i bursdag. Det blir fint å være litt alene.

Jeg har vondt i hode. Det går over nå, men uansett. Så er jeg trøtt, og trenger en dusj. Hah. Skal straks dusje. Så skal jeg se en film eller en serie elns. Så skal jeg rs'e med Nille hvis det passer for henne. Det blir fint å slappe av. Ingen lekser, prøver, eller fremføringer å tenke på. Elsk.

Mistet meg?

  • ☆01.03.2012 kl.19:41 ☆

Jeg føler at jeg har mistet meg selv på en måte. Jeg har ingenting å falle tilbake på. Det å kutte definerer på en måte megselv litt, bare sånn for meg. Nå kan jeg verken kutte, ikke spise, eller kaste opp. Hva kan jeg gjøre for å straffe meg? Hva har jeg som jeg vet er meg? Ingenting. Jeg vet ikke hvem jeg er lengre. Alt jeg vet er at jeg er patetisk og teit og naiv. Nei, jeg vet ikke om jeg hadde noe før heller egentlig. Vet ikke om jeg er noe. Kanskje jeg bare ikke er noe. Bare ingenting..

Wasted space

  • ☆01.03.2012 kl.17:09 ☆


Kom på at jeg laget dette til Marit en gang ^

Jeg føler at jeg tar av andres plass, puster i andres luft, bruker opp strøm og penger og miljø. Tenk hvor mye foreldrene mine hadde spart om ikke jeg levde! Jeg føler meg helt tom på en måte. Ikke i magen da, den er full. Jeg skal spise, for da spiser Sebbe også, så da spiser vi begge to. Jeg spiser sikkert tusen ganger mer en normale folk, men ja. 

Så er skadetrangen stor. Jeg tenker på det hele tiden. På kvelden blir det verst for da orker jeg ikke bevege meg, ligger bare der og stirrer ut i rommet. Mamma er bekymret for meg, stakkars. Hadde jeg ikke vært her, hadde hun nok hatt det bedre.

Jeg vil stenge meg inne på rommet mitt og høre på triste sanger mens jeg ligger og ser opp i taket.

Hunger games

  • ☆29.02.2012 kl.20:08 ☆

Jeg skal på midnattspremieren og jeg gleder meg som en unge. Jeg skal møte Kristine, det blir kos. Kommer hjem i fire tiden på natta da, men det er verdt det. Har dårlig samvittighet for at pappa skal kjøre og sånn, men jaja. 

 

Hei

  • ☆28.02.2012 kl.19:17 ☆

Fire dager siden jeg har blogget, det føles som en evighet, men nei, det har bare gått fire dager. Tiden går sakte. Jeg gleder meg til neste uke for da har vi vinterferie, og da håper jeg at tiden går veldig sakte. Jeg skal sove og slappe av og kanskje trene litt. Jeg håper jeg får trent en del, men hvis vi skal til camping vogna, blir det nok mest lesing. Kanskje jeg tar med mac'en sånn at jeg kan spille sims 3. Det er gøy. Det er jo ikke nett der da, det er bæsj. Menmen, det er jo ikke sikkert vi drar en gang. 

I morgen skal Vil komme til meg etter skolen, vi skal spille Zelda. Mamma kjøpte Zelda: Twilight princess til meg og broren min, og nå er begge to hekta. Så spilte jeg og Vil det, og nå er hun og hekta. Heh. Så da blir det Zelda i morgen. Jeg har ikke kommet så langt da, men broren min har kommet litt lengre og skal hjelpe meg over et sånn tak fordi det var skumle fugler der. Haha. Og ja, unnskyld Liam hvis jeg og Vil sender deg meldinger og spør hva vi skal gjøre igjen. Vi er ikke så flinke. CX


[ Bakgrunnsbildet mitt på pc'n ]
Fordi jeg skulle ønske jeg kunne se dere alle hver eneste dag. ilu.

Hade.

 

Ehm jeg lever og sånn

  • ☆24.02.2012 kl.14:59 ☆

Alt går bra, jeg har ikke blogget fordi jeg har vært på besøk veldig  mye og da blir jeg veldig sliten etterpå såja. Og jeg kommer kanskje ikke til å blogge på noen dager, eller jeg vet ikke, men uansett så lever jeg og sånn. Hade.

Suicidal

  • ☆21.02.2012 kl.23:12 ☆

Egentlig vil jeg på en måte bare gi opp, stikke av. Bare dra vekk alene og aldri se meg tilbake. Kanskje starte på nytt? Eller ikke.

Jeg tenker på det, jeg kunne klart det. Hadde jeg prøvd, så hadde jeg nok klart det. Jeg kunne lett etter noe alkohol og funnet frem alle ibuxene og paracetene vi hadde. Det kunne jeg ha gjort. Jeg har begynt å hamstre ibux, bare litt sånn i skjul, bare i tilfellet. Jeg har bare fire så langt, men jeg skal ta flere i morgen og det er en start.

Egentlig har jeg lyst til å slette bloggen, slette alle spor. Jeg vil ta på meg en maske og fortelle alle sammen - bade IRL og på nettet - at jeg har det kjempe fint. Jeg vil det fordi jeg vet hvor vondt det kan gjøre å lese om at noen du er glad i har det vondt. Men så klarer jeg jo aldri være helt sikker på at noen er glad i meg heller da, ikke på ordentlig. Jeg klandrer ingen.

Er det ikke merkelig hvordan jeg kan være omringet av folk hele dagen, men likevel bli tatt av den ensomme følelsen på natten? Det er som om alt velter over meg. Alle tankene mine, følelsene, alt.

Jeg er egentlig utslitt nå, men jeg klarer ikke sove, klarer ikke slutte å tenke.

Det å våkne fra en fin drøm

  • ☆21.02.2012 kl.15:52 ☆

Jeg hater den følelsen når man våkner og virkeligheten synker inn. Den følelsen da du skjønner at alt det fine bare var en drøm, noe du skapte inni ditt eget hode. Den skuffende, skuffende følelsen. Jeg liker den ikke.


[ weheartit ]

Drømmer

  • ☆20.02.2012 kl.15:05 ☆



Jeg sto forran et stort helfigurspeil på rommet mitt. Jeg la ikke merke til at det speilet aldri hadde vært der før. Venninnen min sto ved siden av meg, litt bak. Hun så på meg, jeg så på meg. Alt jeg hadde på meg var undertøyet. Kroppen min var full av røde, hissige kutt. Jeg så overasket på speilbildet mitt, begynte nesten å le. Jeg kunne ikke huske å ha kuttet så mye? Magen min, lårene mine, armene, leggene, alt var dekket. Venninnen min så på meg. "Jeg visste ikke at det var så mange.." startet jeg. 

Kuttene var så vakre, så røde, så dype, det roet meg ned. Det var godt å se på. Godt å se det jeg hadde lengtet etter. Jeg visste at jeg var helt skrudd i hode, men jeg brydde meg ikke. Jeg likte å se på dem.

Jeg våknet opp, rommet var lyst. Jeg så meg rundt. Det tok en stund før jeg skjønte at det bare hadde vært en drøm. Jeg burde ha visst det, så dum jeg var. Jeg tok med meg dyna og gikk bort til skapet mitt. Jeg klarte ikke la være å se ned på magen min. Nei, kuttene var ikke der, så klart de hadde jo aldri vært der.

Jeg er helt desperat. Jeg vet ikke hvor mye lengre jeg klarer dette.

Relax

  • ☆18.02.2012 kl.14:56 ☆


Random bilde som jeg fant ^

I dag har jeg så langt slappet av hjemme og det skal jeg fortsette med helt til vi skal til bestemor og bestefar senere. Jeg gruer meg litt siden de vet om kuttingen og sånn. Det går sikkert bra da, de kan jo ikke akkurat begynne å snakke om det når brødrene mine er der for de vet jo ingenting så. Ja.

Når vi kommer hjem igjen, så skal Marit komme hit og sove her. Det gleder jeg meg kjempe mye til. Det blir så koselig at omg. Jeg gleder meg.

ILU

  • ☆17.02.2012 kl.18:00 ☆




Hei.
Jeg bare skriver det her for du sletta deg jo på gsm, og det er irriterende med så lange meldinger på mobilen liksom. 

Unskyld for at jeg ikke var på skolen i dag, jeg hadde feber. Jeg skulle sitte ved siden av deg og klemme deg, men jeg var hjemme. Unskyld. Jeg er så ufattelig glad i deg. Jeg elsker deg faktisk, på ekte. Nå vil jeg egentlig spame med mange hjerter, men det ser så bæsj ut. Uansett, så kommer vi til å klare det kjempe fint på tirsdag, sant? Det går kjempebra fordi vi er kjempebra og kjempesøte. ilu veldig masse.

Du må komme til meg snart så vi kan se på gamle VHS filmer og ta bilder og ha det gøy. Ja, så har jeg en litt rar ting som du skal få for det var noe som pappa kjøpte. Han kjøpte liksom to og så bare "NELLY DU KAN JO FÅ DEM! :DD" og mamma bare "JA, SÅ KAN DU GI EN TIL MARIT! :DDD" og det var søtt og litt rart. Heh.. Anyways så ja. Ikke få forhåpninger da, for det er litt teit. Ilu.

Kom til meg i helgen. <3 OG VI ER JO FORLOVET 

I want to cry

  • ☆16.02.2012 kl.20:56 ☆

Jeg vil gråte, jeg vil gråte meg i søvn. Jeg takler ikke dette lengre. Jeg er så bekymra, for alt og alle. Jeg er redd. Jeg vil kutte, vil så ufattelig veldig gjerne kutte. Jeg kan jo egentlig ikke på grunn av mamma og pappa, men jeg kan jo kutte et sted de ikke ser det? Jeg må bare, jeg takler ikke mer. Jeg tror jeg bryter sammen snart, unskyld.

Vi har fremlegg i morgen, jeg vil ikke. Jeg er ikke forberedt nok, dette går aldri bra. Jeg skulle så gjerne bare blitt hjemme, bare sovet. Jeg vil sove, jeg er så trøtt. Jeg tror jeg må legge meg litt nå og så stå opp igjen for å se Criminal minds. Jeg må se det frdi jeg elsker å se det og hvis jeg ikke gjør det, vil mamma skjønne at noe er galt. For noe er galt, noe er veldig galt.

Friidrett

  • ☆14.02.2012 kl.18:38 ☆

Jeg var på sånn friidrettgreie i går og det var kjempe skummelt. I begynnelsen måtte jeg konsentrere meg om å ikke gråte, senere var jeg så flau fordi jeg ikke klarte øvelsene noe bra, og på slutten bare ventet jeg på at alt skulle være over. Joda, det var fint å trene og gøy å løpe, men jeg fikk ikke slitt meg helt ut og jeg ble ikke sånn ordentlig sliten. Alt var feil, jeg vil ikke tilbake dit. Jeg hater første gang i alt, jeg failer alltid. Jeg skulle ønske jeg hadde startet med alt fra jeg var liten, for da hadde jeg vært flink nå. Det hadde vært bra. På mandag må jeg vel prøve på nytt, jeg vil ikke skuffe mamma eller pappa mer enn jeg allerede har gjort. 

Jeg snakket med helsesøster igjen i dag, denne gangen alene. Det gikk sånn passe. Jeg hater det å sitte der mens hun spør om noe og at det bare blir stille fordi jeg ikke tør å svare. Jeg sitter og mumler, hvisker, og stirrer ned i bordet. Det er så ekkelt. Hun spurte om å få se på armen min... Hun så på den, jeg føler meg litt kvalm når jeg tenker på det.

Resten av dagen gikk ok da. Annet enn at jeg har spist for mye og at mamma lager vaffelkaker - som jeg sikkert må spise -, så har det ikke vært så ille. Mamma hadde ryddet og ommøbelert rommet mitt når jeg kom hjem fra skolen, og jeg ble veldig glad. Jeg elsker at rommet mitt er ryddig. Så er det Frustrerte Fruer i dag og jeg gleder meg til å se det.


Liam var så utrolig fin på håret etter at han hadde klipt seg ^
Unskyld Liam, men du er så søt c: Ilu, vennen <3 ^w^

Helsesøster

  • ☆13.02.2012 kl.17:05 ☆


Jeg blir uvell bare av å se på meg selv.

Vi snakket med helsesøsteren i dag, jeg og venninna mi. Det var skummelt, det var flaut, og det var ekkelt, men det gikk bra. Jeg skal snakke med henne alene i morgen, jeg tror jeg må spy. Herregud, dette klarer jeg ikke. Jeg er så redd og jeg gruer meg så. Jeg vil ikke.

Jeg føler meg kjempe feit nå. Jeg spiste en pære på skolen og middag når jeg kom hjem. Jeg er så feit at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette er ikke bra. Jeg må prøve å kaste opp igjen, jeg må trene. Jeg kan ikke holde på sånn her, det går ikke. Jeg skal finne ut hvor mange kalorier jeg har fått i meg i dag og så skal jeg ikke spise så mye i morgen.

Så redd

  • ☆12.02.2012 kl.11:21 ☆

[Tumblr]

Pappa så kuttene mine. Bare tanken på det gjør meg kvalm. Det var så fælt. Han satt og spurte meg om alt mulig og jeg visste ikke hva jeg skulle si, klarte ikke si noe. Alt kom bare ut som en slags gråtkvalt mumling. Han fortalte det til mamma, jeg tror hun gråt. Nå vet de det begge to, og jeg skal snakke med helsesøster til uka. Mamma snakket om BUP og pappa snakket om psykolog. Jeg er så redd. Jeg gruer meg så veldig.

I tillegg skjønte mamma at jeg ikke var den eneste, så nå har jeg laget masse problemer for venninna mi også. Dette suger. Jeg vil bare stenge meg inne på et mørkt rom og ligge der og råtne. Jeg takler ikke dette.

De vet bare om kuttene på lårene mine, og ingenting om spisingen. Derfor har jeg latet som alt har vært bra og spist og spist og spist hele helgen. Jeg er så feit at herregud. Jeg føler meg elendig, jeg er kvalm, jeg klarer ikke gråte selv om tårene presser på, og jeg klarer ikke se på mamma eller pappa fordi jeg skjemmes så. Jeg skjemmes så ufattelig mye.

Uten nett

  • ☆08.02.2012 kl.17:22 ☆

Kommer til å være i camping vogna fra i dag til søndag ellernoe. Så hvis det er noe, så har jeg med meg mobil.

Kalorier.

  • ☆07.02.2012 kl.17:11 ☆

Cute-girl-snow-white-favim.com-183945_large
[ Weheartit ]

Til frokost spiste jeg litt av en halv brødskive, og litt brunost. Til lunch drakk jeg te, og når jeg kom hjem fra skolen spiste jeg et halvt eple og litt nøtter. Nå har jeg spist middag, og føler meg kvalm og sulten på samme tid. Eller ikke sulten, men.. Jeg vet ikke. Til middag spiste jeg to skiver med en slags loff og tre[!] kjøttkakegreier. Jeg vil bare spy. Hvor mange kalorier blir dette? Jeg er så usikker, fordi jeg hele tiden regner feil.

Awake.

  • ☆06.02.2012 kl.23:10 ☆


[ Privat/Tok det av broren min for en stund siden ]

Jeg føler meg veldig våken akkurat nå. Den tomheten jeg følte, det var rett og slett tristhet. Jeg er vel bare utrolig sliten av alt. Jeg trodde jeg skulle sovne på skolen i dag, i siste timen. Pluss at læreren min fikk meg til å lese både spansk og engelsk. Jeg leser så klumsete, lavt og teit. Jeg ville bare synke ned.

Det er iskaldt ute, og jeg tror at jeg begynner å bli litt syk, for halsen min er skikkelig ekkel. Den .. ja, æsj. Jeg vil ikke gå glipp av skolen. Jeg vil få gode karakterer, og jeg vil at foreldrene mine skal tro at alt er som normalt. Det er veldig viktig.

I morgen skal jeg begynne å skrive opp alt jeg spiser, og trappe ned på maten. Jeg har vært helt føkka i hode i det siste, så jeg har spist og angret. Det skal det bli slutt på.

Dagbok

  • ☆06.02.2012 kl.20:43 ☆


[ Privat/Boka mi ]

Mamma fant dagboken min for noen dager siden. Hun så bare litt, før jeg rev den fra henne. Hun så at jeg hadde skrevet at jeg ikke skulle spise, og at jeg hadde skrevet ned hvor mange kilo jeg veide og sånn. Heldigvis hadde hun ikke god tid, for hun skulle bort, men hun tok det heldigvis ikke veldig alvorlig. Det irriterte meg litt, men det var jo bra da. Hun smilte, lo nesten. Hun tror ikke jeg mente noe av det. Hun tror det var tull. Hadde jeg og trodd for noen måneder siden.

Jeg vet ikke hva jeg føler nå. Jeg føler ingenting. jeg er kjempe sliten. Kjempe trøtt. Jeg vil sovne og ikke våkne.

Unnskyld

  • ☆06.02.2012 kl.15:34 ☆

Jeg føler meg så ekstremt irriterende. Jeg klenger på alle, og klager hele tiden. Unnskyld. Jeg skulle ønske jeg bare kunne slutte, men jeg klarer ikke. Kanskje jeg bryr meg for mye? Jeg vet ikke, men jeg føler at jeg maser på alt og alle hele tiden, så hvis jeg er irriterende; bare ikke svar meg. Det er ok, jeg trenger ikke plage deg mer. Unnskyld til alle jeg plager. Åh, dette ble teit, men ja.

Tumblr_lyl0frdpqk1r9rgvco1_1280_large

Depression test

  • ☆05.02.2012 kl.19:32 ☆

 

DisorderYour Score
Major Depression: High-Moderate
Dysthymia: Slight-Moderate
Bipolar Disorder: High-Moderate
Cyclothymia: Extremely High
Seasonal Affective Disorder: Extremely High
Postpartum Depression: N/A
Take the Depression Test

Jeg skjønner ikke hva tingene betyr. Jeg er så dum, men kan noen hjelpe meg? Hva betyr disse tingene? Burde jeg være bekymret? Og ja, jer hermer med å ta denne. Jeg vet at jeg er veldig wannabe-aktig, unnskyld.

Ny start

  • ☆05.02.2012 kl.15:18 ☆

Hei. Dette blir jo min første post på en ny blogg, så jeg kan vel fortelle litt om meg selv, men aller først vil jeg skrive om hvorfor jeg blogger.

Jeg skal bruke denne bloggen som en terapiblogg. Den første terapibloggen jeg hadde het "Iwillneverbegoodenough" og senere hadde jeg "Neithssecretthoughts", grunnen til at jeg nå har laget en ny er at for mange folk fant ut om bloggen min, og det ble for risikabelt. Derfor laget jeg nå denne. Designet kopierte jeg fra den forige og det var Liam som lagde det til meg [ Link i sidemenyen ].

Jeg er en jente på 13 år. Jeg elsker musikk, bøker, anime, te, biblioteker, katter, og koselige, varme kvelder. Jeg tror ikke at jeg har en ordentlig spiseforstyrrelse, men jeg telle kalorier, prøver å ikke spise, og kaster opp når jeg klarer. Ehm det hørtes kanskje litt ille ut, men det er ikke så farlig altså. Jeg kutter meg av forskjellige grunner; selvhat, fortvilelse, frustrasjon.. Jeg vet ikke hvor store problemer jeg har, men jeg føler at jeg får det til å høres veldig ille ut da. Jeg vil ikke fortelle foreldrene mine om noe av dette fordi jeg ikke vil de skal bli lei seg, fordi jeg vil finne ut av dette selv, og fordi jeg er redd for at de skal stoppe meg, for jeg vil ikke slutte med det. Jeg vil ikke slutte å kutte, men jeg vet at jeg må gjøre noe før sommeren.

Hvis det er noe mer dere lurer på, så er det bare å spørre. Jeg skal prøve å svare.

14 år gammel jente som er redd for alt og alle, sliter med stor skadetrang og spiseforstyrrelser? Er ikke sikker på hva som er galt med meg en gang.
------------------------------------------------------------------
N E I T H

N E I T H

14, Hol


☆ Designet er laget av Liam
hits