Nesten

  • ☆21.04.2012 kl.19:20 ☆

Jeg sto på badet, gransket arrene mine. De ble mer og mer usynlige for hver dag som gikk. I morgen ville det være seks uker siden jeg hadde kuttet. Seks uker, det var lenge det. Panikken begynte å spre seg, den rolige følelsen etter joggeturen ga seg. Jeg ble redd. Seks uker!? 

Jeg husker ikke mer. Jeg husker bare at jeg veldig veldig ville kutte, jeg husker at jeg følte at jeg mistet meg selv mer og mer. Jeg husker at jeg ikke klarte mer da jeg hadde fått den bekreftende meldingen. "Så kutt da..". Jeg husker at det var da jeg skjønte det, skjønte at ingen brydde seg lengre, at jeg bare kunne gjør det. Så da gjorde jeg det da. Jeg kuttet og kuttet.

Var det verdt det? Var "smerten" verdt å kaste bort 5 uker og 6 dager? Jeg vet ikke jeg. Det føltes kjempe godt å bare sitte der og se på blodet mitt, bare sitte der og se at det samlet seg i små dråper av rødt blod. Det føltes godt å sitte der, mens det begynte å svi.

Det var bare en ting, Det gjorde ikke vondt. Jeg kjente blodet, så klart sved det litt, men det gjorde ikke så vondt. Var det at jeg ikke hadde noe skarpt nok? Jeg måtte bare ta det jeg fant, mamma hadde gjemt noe. Det burde ha gjort mer vondt, burde det ikke? Jeg talte kuttene i dag og det var over 30. Ikke alle er like dype og sånn, men det var vanskelig med den uskarpe greia. 

Jeg tør ikke si det til mamma, hun sender meg til psykolog. Jeg tør ikke si det til pappa, han blir sint. Jeg tør ikke si det til dem, de blir så skuffet.

4 ☆

Aicha Hornli

21.04.201219:34

Jeg kjenner godt til lignende følelser. Vanskelig.

Nille

21.04.201220:37

Jeg bryr meg. Alltid. Det gjør ikke noe. Du har vært flink. Seks uker er mye lengre enn hva folk flest ville klart. Så blir det dag en. En ny dag. Teller på nytt. Det går bra.

Husk at psykolog ikke er farlig eller en dum ting. Jeg vil, for eksempel, bli psykolog.

M

21.04.201221:46

Jeg er bare stolt over det du har klart. 6 uker er kjempebra, og jeg er kjempestolt over at du klarte det så lenge. Du er kjempesterk, Nelly. Jeg er veldig glad i deg, og jeg vil bare at du skal ha det bra.

Psykolog kan jo være til hjelp også. De er veldig snille og de forstår. Men snakk med noen, uansett hvem det er om det, sånn at du i hvert fall får lettet sinnet litt. Ok? Glad i deg, du er veldig sterk.

MarsMind ₪ølll·o.

21.04.201222:50

Jeg vet jeg ikke kjenner deg, men jeg bryr meg.. Ja, tror det eller ei men JEG BRYR MEG. OG JEG ER STOLT AV DEG, stolt av deg fordi du holdt ut og klarte deg så lenge. Ikke slutt sånn brått, det går ikke.. Trapp ned.

MEN JEG ER STOLT AV DEG OG JEG BRYR MEG OM DEG ♥

Give a lost star a little bit of new light to shine

14 år gammel jente som er redd for alt og alle, sliter med stor skadetrang og spiseforstyrrelser? Er ikke sikker på hva som er galt med meg en gang.
------------------------------------------------------------------
N E I T H

N E I T H

14, Hol


☆ Designet er laget av Liam
hits