Everything goes right to hell, let's celebrate it with some calories!

  • ☆15.06.2012 kl.06:53 ☆

Jeg har vrt masse sosial med flere folk i det siste. Det er skremmende og jeg er utslitt. Alt er s ekkelt og jeg klarer ikke f ut tanken om at hele klassen n vet at det er noe galt med meg.

Jeg skulle ha et engelsk fremlegg om en bok, jeg visste alt hva jeg skulle si, men det var fr lreren tvang meg til starte. Jeg mtte vre helt frst, mitt vrste mareritt. Jeg ville grte allerede fr jeg reiste meg og stilte meg oppe ved tavla, alle s p meg og jeg stirret ned i bakken. Da jeg startet merket jeg med en gang at det ikke gikk s bra. Jeg fomlet med ordene, stammet nrmest og siden jeg hadde bok nr. 2 i en serie, ble det ufattelig rotete i tillegg. Heldigvis klarte jeg og holde trene inne til jeg var ferdig. Det som dela mest var at jeg satt fremst s alle som skulle fremfre etter meg s de trevte ynene mine. Til slutt mtte jeg bare g, s jeg gikk ned p do og satt meg der til de fleste var ferdige, s mtte jeg opp igjen for det var siste time. Etter det snakket lreren min med meg og prvde og overbevise meg om at jeg hadde en av de bedre fremleggene og bla bla bla. Hun sa jeg fikk en god karakter, men det var ikke det jeg tenkte p. N visste alle at det var noe galt med meg.

Det gr bra n da, jeg tenker ikke s mye p det lengre. Jeg ble bare s ufattelig sint p meg selv fordi jeg ikke klarte holde trene tilbake.

// tuuuummmbllllr <3 my drugg

Jeg er kommet ganske godt over den hendelsen n, bare flte for skrive om det. N er det kaloriene som plager meg mest. Allerede 200 i dag og klokka er ikke 7 en gang. Jeg fler meg helt jvelig. Jeg hadde egentlifg tenkt kaste opp, for jeg har startet med det igjen, men jeg turte ikke fordi det regnet masse og det lagde mye lyd p badet og jeg er livredd for lyd. N kan jeg ikke for brdrene mine har sttt opp. Jeg fr aldri noe tid alene n! Jeg vet ikke hva jeg skal gjre. Det er jo flytende kalorier da, s det er kanskje ikke s ille, men hhhh! Jeg orker ikke dette mer, alt er s fucked up. Masse sosial = masse kalorier = masse masse sint og sliten. Jeg vil lse meg inne p rommet mitt og aldri komme ut. Bare liggeder og drikke sitron og sitte p tumblr.

N gruer jeg meg til skolen. Huff.

I remember tears streaming down your face

  • ☆31.05.2012 kl.20:40 ☆

Hei, det er lenge siden. Ting gr snn passe tror jeg. Vet ikke. Vet ingenting. Tok bussen alene i dag, var livredd.

Jeg vil grte hele tiden nesten. Jeg vil grte nr jeg tar i mat, nr jeg spiser mat, nr jeg ser tynne folk, nr jeg ser pene folk, nr jeg ser hvordan mamma skjelver, nr jeg ser meg i speilet, nr jeg hrer p musikk, nr jeg m si noe i timene p skolen, nr lreren min snakker til meg, nr folk jeg ikke kjenner godt snakker til meg, nr folk ser p meg, nr jeg starter tenke, nr jeg ser skygger og skikkelser over alt, jeg vil grte hele tiden.

Jeg er kjempe bekymra for mamma. Det se hvordan hun prver holde hendene i ro, mens de skjelver som bare faen. Det se at hun noen ganger ikke klarer g selv, hvordan hun enten m bli stttet av noen, eller krype over gulvet fordi beina skjelver for mye til at de kan holde henne oppe. Det knuser meg. Jeg hater se hvor mye tynnere hun blir. Hun gr s mye ned i vekt, og s fort! Jeg hater den forferdelig samvittigheten jeg fr nr jeg er borte, nr jeg ikke hjelper nok til i huset, nr hun har vondt, nr hun er trtt og sliten og lei seg. Jeg vil s veldig gjerne bytte! Jeg vil ta vekk all smerten hennes, jeg vil heller ha den selv enn at hun skal ha alt.Mamma m kanskje sitte i rullestol, ikke alltid, men noen ganger. Hun har kanskje ME. Det skremmer livet av meg.

Jeg er livredd, og utslitt.

Nesten

  • ☆21.04.2012 kl.19:20 ☆

Jeg sto p badet, gransket arrene mine. De ble mer og mer usynlige for hver dag som gikk. I morgen ville det vre seks uker siden jeg hadde kuttet. Seks uker, det var lenge det. Panikken begynte spre seg, den rolige flelsen etter joggeturen ga seg. Jeg ble redd. Seks uker!?

Jeg husker ikke mer. Jeg husker bare at jeg veldig veldig ville kutte, jeg husker at jeg flte at jeg mistet meg selv mer og mer. Jeg husker at jeg ikke klarte mer da jeg hadde ftt den bekreftende meldingen. "S kutt da..". Jeg husker at det var da jeg skjnte det, skjnte at ingen brydde seg lengre, at jeg bare kunne gjr det. S da gjorde jeg det da. Jeg kuttet og kuttet.

Var det verdt det? Var "smerten" verdt kaste bort 5 uker og 6 dager? Jeg vet ikke jeg. Det fltes kjempe godt bare sitte der og se p blodet mitt, bare sitte der og se at det samlet seg i sm drper av rdt blod. Det fltes godt sitte der, mens det begynte svi.

Det var bare en ting, Det gjorde ikke vondt. Jeg kjente blodet, s klart sved det litt, men det gjorde ikke s vondt. Var det at jeg ikke hadde noe skarpt nok? Jeg mtte bare ta det jeg fant, mamma hadde gjemt noe. Det burde ha gjort mer vondt, burde det ikke? Jeg talte kuttene i dag og det var over 30. Ikke alle er like dype og snn, men det var vanskelig med den uskarpe greia.

Jeg tr ikke si det til mamma, hun sender meg til psykolog. Jeg tr ikke si det til pappa, han blir sint. Jeg tr ikke si det til dem, de blir s skuffet.

Selvbilde

  • ☆17.04.2012 kl.21:26 ☆

Da jeg var liten hadde jeg et veldig drlig selvbilde. Alle andre var s vakre, mens jeg rett og slett bare var stygg. Helt forferdelig, sj, ikke noe skjnnhet i siktet. Dette gikk jeg og tenkte fr noen fortalte meg at jeg kom til se ut som sskenbarnet mitt nr jeg ble stor. Da ble jeg glad og sammenlignet meg selv med den stygge andungen. Kanskje det faktisk var litt hp for meg?

Ting begynte gradvis g bedre, jeg fikk mer og mer selvtillit. Jeg levde i en bobble, jeg trodde p det folk sa til meg, jeg trodde jeg var pen. Ikke nydelig, men snn normalt pen. Denne bobblen sprakk da jeg begynte i 8. klasse. Jeg fikk et anderledes syn p det meste, jeg ble litt eldre. Jeg prvde kaste opp. Etter flere forsk klarte jeg det. Etter det gikk det bare nedover. Jeg prvde slutte spise, og jeg kuttet mer og mer. Jeg ville straffe meg selv, jeg ble avhengig. Til slutt merket foreldrene mine det, og alt var helt jvelig.

N har jeg snakket med foreldrene mine og en helsesster. Jeg har ikke kuttet p 5 uker og 4 dager, jeg spiser _mye_, og folk sier jeg virker gladere. Jeg kutter kanskje ikke lengre, men det er der fremdeles. Jeg har fremdeles dager jeg nesten ikke klarer forlate huset fordi jeg fler meg s forferdelig stygg, jeg fr fremdeles trer i ynene nr jeg gransker meg selv i speilet, jeg vil fremdeles kutte, jeg vil fremdeles klandre meg selv, jeg trekker fremdeles inn magen uten vre klar over det, jeg hater fremdeles meg selv.

Jeg vet ikke jeg, er ting bedre? Jeg savner kutte, foreldrene mine overvker meg mens jeg spiser, jeg m enkelte dager konsentrere meg for ikke begynne gte bare noen snakker til meg. S, hva skal jeg tro? Folk sier jo at ting er bedre, skal jeg hre p dem?

Hjemme igjen

  • ☆09.04.2012 kl.00:10 ☆



Jeg jogget fortere mens mlet formet seg i hode mitt. N skulle jeg gjre det. Jeg jogget nesten hele veien i strekk, det hadde jeg aldri gjort fr. N ville jeg frem, fort, fr jeg skiftet mening. Andpusten begynte jeg jogge saktere. Snart gikk jeg. Jeg gikk p den vesle trebroen. Den virket s liten, men samtidig s stor. N var alt jeg kunne merke av ha lpt litt smerter i magen og en ekkel kvalme. Jeg gikk frem og tilbake, s utfor kanten. P den ene siden var det nesten ikke noe vann, det var bare store steiner. P den andre siden var det mye vann, der kunne mansikkert ha overlevd ganske greit. Tanken fikk meg til grsse. Folk som kjrte forbi s p meg. Det var som om de skjnte at jeg ikke bare var p en vanlig joggetur, var det s synlig? Jeg s ned igjen. Brua var alt for liten, jeg ville ha overlevd. Ville jeg egentlig dette, ville jeg d? Nei, eller jo, eller nei. Grtkvalt sto jeg der. Visste ikke hva jeg skulle gjre, livredd som jeg var.

Det ble til at jeg gikk litt unna brua, gikk til andre siden av veien. Der litt mot den gamle, nedsndde lekeplassen, satte jeg meg ned p en trr asfaltflekk.
Alt virket anderledes jo lengre og lengre jeg kom meg vekk fra brua. Jeg ville egentlig ikke dette, ikke i dag, ikke snn. Jeg ville ikke hoppe ned i det kalde vannet og risikere drukne. drukne var en av mine verste mareritt, jeg ville ikke at det skulle ende snn.

Angst?

  • ☆28.03.2012 kl.21:45 ☆

Hadde du sett ordentlig etter,
s hadde du sett frykt, panikk, kanskje angst?
Var de trevte ynene hennes fulle av angst?
Frykt var det i alle fall. Hun var livredd.
Enda et fremlegg? Dette kom hun ikke til takle.
Hun prvde ikke grte, prvde smile.
Hadde du sett etter, s hadde du sett dette.

Heldigvis, s var det ingen som s etter.

opptur, nedtur

  • ☆23.03.2012 kl.20:39 ☆

Jeg la meg ned i sengen min. Klokken var rundt halv seks og jeg hadde nettopp kommet hjem. Det fantastiske humret mitt hadde allerede begynt gi etter. Jeg hadde vrt s veldig glad. Jeg var glad enda, men jeg var utslitt. Jeg viste at dette ikke ville vare. Stille fr stormen tenkte jeg.

Jeg hadde rett. Neste dag var forferdelig. Jeg flte meg forferdelig, s forferdelig ut og holdt p begynne grte mange ganger. Jeg fr trer i ynene bare noen jeg ikke kjenner snakker til meg, eller ser p meg. Midt i timen kan jeg pluttselig bli s trist at jeg m konsentrere meg for holde trene borte. Hvorfor vet jeg ikke, men snn er det.

N er sskenbarnet mitt her da. Jeg har savnet henne. S jeg er litt glad.

N er Hunger games over. Jeg har ikke lengre noe ml. I dag er det akkuratt 4 uker siden sist jeg kuttet meg. Hvor lenge vil det holde? Jeg vil kutte n. Jeg vil ikke bry meg om noe, bare kutte. Kutte langt, kutte dypt, kutte mye, bare kutte. Da m jeg til psykolog. Eller BUP eller whatever, men kan jeg ikke bare kutte da? Jeg bryr meg ikke om noe n, jeg vil jo bare kutte. Skal jeg? Kan jeg? Jeg vil.

I dag.

  • ☆21.03.2012 kl.21:03 ☆

Da jeg vknet i dag, flte jeg meg helt jvelig. Ikke nok med at jeg hadde spist for mye dagen fr og enda var kvalm, neida. For i dag bestemte pappa seg for overvke meg mens jeg spiste frokost. Jeg mtte ogs smrre matpakke som jeg ikke rakk kaste fr skolen. Jeg tenkte p alle de teite tingene jeg har gjort. Jeg flte meg forferdelig og var irritert og sur. P skolen klistret jeg p meg det "troverdige" smilet mitt. Man m virkelig vre dum for tro p det, serist. Vennene mine spr meg daglig om det gr bra og jeg skylder alltid p at jeg er trtt, sliten, eller har vondt i hode. De tror egentlig ikke p det, men hva slags valg har de vel?

Jeg flte meg snn helt til etter skolen. Humret mitt begynte g opp, jeg begynte glemme. Alt ble bedre egentlig. Da jeg var igjen etter skolen og vde til elevkvelden flte jeg meg mye bedre. Selv om jeg spiste ca. en halv muffins, og Julie bokstavlig talt matet i meg litt sjokolade, s gjorde det ikke noe. Jeg var hyper (meg+burn..) og glad. Ting ble bare bedre da jeg kom hjem og snakket med Kristine p telefonen senere. Og n logget jeg p for sjekke facebook da jeg kom p bloggen min. Tusen takk til alle som kommenterer, det betyr utrolig mye. Og det hjelper. Mye.

Derfor vil jeg takke mine fantastiske venner. Uten dere hadde jeg ikke vrt i livet n.

Marit - Du hjelper meg s ufattelig mye mer enn du tror, jeg elsker deg.
Kristine - Tusen, tusen takk for at du er her pusen min.
Marte - Du er min, jeg elsker deg.
Nille - Du er bare for god for meg alts.
Stephen - Bare snakke med deg gjr livet lysere.
Sebbe - Jeg vet ikke hva jeg skal si, du er fantastisk.
Liam - Jeg er s veldig veldig glad i deg. Savner deg.

Og det er flere, jeg elsker dere alle. Tusen takk <"3

Suicidal thoughts?

  • ☆20.03.2012 kl.19:10 ☆

Jeg fler meg helt fucked up n. Jeg tenkte p snne teite ting jeg gjorde da jeg var mindre, du vet. Snne teite ting alle gjr. Jeg begynte nesten grte og mtte konsentrere meg om ikke gjre det siden mamma satt der. Jeg spiste alt for mye middag og jeg vil spy det opp igjen. Kanskje jeg gjr det.

Jeg hater meg selv og jeg hater kroppen min. Jeg takler ikke dette, men jeg kan ikke d for det er egoistisk. Jeg klarer ikke sllutte tenke p de som kjemper for livet, s skal jeg liksom bare d? Det virker ikke rettferdig.

I'm busy your ugly, have a nice day! :)))))

  • ☆20.03.2012 kl.06:27 ☆

Jeg bare likte overskriften litt, hh *peke*.

Ja, kremt. Jeg er faktisk ganske opptatt denne uka. Derfor blogget jeg ikke i gr. Frst var det skole, s skulle vi ve etter skolen [ Klassen skal ha elevkveld for mellomtrinnet ], s dro jeg til en venninne og ventet p pappa, s kom han og hentet meg, s var jeg hjemme i kanskje en halvtime - 40min. elns. S dro jeg og pappa og hentet Vil og han satt oss av p senteret. Der gikk vi rundt, helt til dans snart startet for da mtte vi g dit. S kom jeg ekstra sent hjem fordi pappa hentet oss sent, heh. Jeg var utslitt nr jeg kom hjem, jeg er s teit.

Jeg fikk pratet med Kristinepus p telefonen for frste gang i gr da, hun er elsk. Jeg gleder meg veldig til mte henne p torsdag. Glaaad i deeeeeg <3

I dag skal jeg p skolen, s ve, s hjem og lese og gjre lekser. S hper jeg at jeg snart kan f sette meg stille ned alene og sitte p tumblr i noen timer, for jeg trenger det.

Akkurat n skal jeg bare sitte stille litt fr jeg begynner pakke skolesekken, hade.

Les mer i arkivet Juni 2012 Mai 2012 April 2012
14 r gammel jente som er redd for alt og alle, sliter med stor skadetrang og spiseforstyrrelser? Er ikke sikker p hva som er galt med meg en gang.
------------------------------------------------------------------
N E I T H

N E I T H

14, Hol


☆ Designet er laget av Liam
hits